Spilleproblemer i Norge: hva undersøkelsene viser

Hva måler undersøkelsene om spilleproblemer i Norge?

Universitetet i Bergen (UiB) gjennomfører befolkningsundersøkelser om penge- og dataspillproblemer på oppdrag fra Lotteritilsynet. Undersøkelsene gir anslag på hvor utbredt problemene er, og viser sammenhenger mellom spilleproblemer og ulike bakgrunnsforhold.

Undersøkelsen fra 2019 ble publisert i 2020. Undersøkelsen fra 2022 ble gjennomført høsten samme år og publisert i 2023. Det er viktig å skille mellom året svarene ble samlet inn, og året rapporten kom ut.

I 2019 ble 30 000 personer i alderen 16–74 år tilfeldig trukket fra Folkeregisteret. Forskerne mottok 9 248 gyldige svar og oppga en svarprosent på 32,7 %. Resultatene brukes til å anslå forekomsten i befolkningen, men er ikke en opptelling av alle som har problemer.

Problemspill er ikke det samme som en klinisk diagnose

Forskerne måler pengespillproblemer med Canadian Problem Gambling Index, forkortet CPGI. Svarene gir en skår som brukes til å dele deltakerne inn i risikogrupper.

Når du leser statistikk om spilleavhengighet, bør du derfor sjekke hva tallene faktisk måler. Kategorien «problemspillere» i en spørreundersøkelse betyr ikke at alle i gruppen har fått diagnosen spilleavhengighet.

Du kan lese en generell omtale av spillavhengighet på Wikipedia, men tallene nedenfor bygger på befolkningsundersøkelsene og Lotteritilsynets presentasjon av resultatene.

Fra økning i 2019 til nedgang i 2022

Undersøkelsen fra 2019 viste en statistisk signifikant økning i andelen problemspillere sammenlignet med 2015. I 2022 var andelen lavere enn i 2019.

Antallsanslagene for 2019 og 2022 er gjengitt i Lotteritilsynets presentasjon på SNSUS-konferansen i 2023. De gjelder aldersgruppen 16–74 år, ikke bare ungdom.

Undersøkelsen fra 2019 viste også at 63,6 % hadde spilt pengespill i løpet av de siste tolv månedene. Blant dem som hadde spilt pengespill, hadde 58,3 % spilt på internett. Deltakelse i pengespill er likevel ikke det samme som å ha spilleproblemer.

Hva kan forklare nedgangen?

I presentasjonen fra 2023 peker Lotteritilsynet på mer effektiv blokkering av betalinger til utenlandske spillselskaper uten norsk tillatelse, fjerning av TV-reklame fra slike selskaper og lavere maksimale tapsgrenser hos Norsk Tipping som mulige forklaringer.

Dette er foreslåtte forklaringer, ikke dokumentasjon på hvor mye hvert tiltak bidro. Befolkningsundersøkelsene alene fastslår ikke årsaken til nedgangen.

Hva sier tallene om spilleproblemer blant ungdom?

Befolkningsundersøkelsene omfatter personer fra 16 år, men resultatene for hele aldersgruppen 16–74 år kan ikke brukes som egne ungdomstall. Kildene som ligger til grunn her, gir ikke et separat anslag på hvor mange ungdommer som har pengespillproblemer.

I undersøkelsen fra 2019 var pengespill på internett vanligere blant yngre personer, menn og personer med moderat risiko eller problemspill. Mobiltelefon var den vanligste måten å spille på internett på.

Det viser forskjeller i spillevaner, men dokumenterer ikke at ungdom samlet sett er den mest utsatte gruppen. For å si noe presist om forekomsten blant ungdom trengs resultater fordelt på alder eller egne ungdomsundersøkelser.

Hvilke grupper hadde høyere risiko i 2019?

Undersøkelsen fra 2019 fant høyere sannsynlighet for moderat risiko eller problemspill hos blant annet menn, enslige, personer med lav utdanning eller lav inntekt og personer født utenfor Norge. Den fant også sammenhenger med arbeidsledighet og enkelte trygde- og stønadssituasjoner.

Dette er sammenhenger på gruppenivå. De betyr ikke at en persons kjønn, bakgrunn eller økonomi alene forklarer spilleproblemene, eller at alle i disse gruppene har problemer.

Pengespill og dataspill må holdes fra hverandre

UiB undersøker både pengespill og dataspill, men måler problemene med forskjellige verktøy. Tall for problematisk dataspilling kan derfor ikke brukes som tall for pengespillavhengighet.

I 2019 hadde 46,3 % spilt dataspill i løpet av de siste seks månedene. Blant dataspillerne ble 5,5 % klassifisert som problemspillere og 0,9 % som dataspillavhengige med måleverktøyet Game Addiction Scale for Adolescents.

I 2022 hadde 45,7 % spilt dataspill i løpet av de siste seks månedene, noe rapporten beskriver som uendret siden 2019. Andelen problematiske dataspillere var 5,0 %. Disse resultatene må også leses som befolkningstall, ikke som en egen ungdomsundersøkelse.

Vanlige kortspill, kabal og en spillkveld uten pengeinnsatser er ikke pengespill. Når du vurderer en påstand om «spilleproblemer», bør du først undersøke hvilken type spill den handler om.

Slik vurderer du påstander om spilleavhengighet

Se etter undersøkelsesår, aldersgruppe, måleverktøy og hvem prosentandelen gjelder. Skill også mellom forskningsrapporter, generelle omtaler og kommersielle nettsider.

Hvis du møter påstander om spilleproblemer hos Bestekasino.eu, bør du kontrollere tallene mot originalrapportene fra UiB og Lotteritilsynet. En lenke til en nettside er ikke i seg selv dokumentasjon for en påstand.

Henvendelser til en hjelpetjeneste må heller ikke forveksles med befolkningsstatistikk. Slike henvendelser forteller om dem som tar kontakt, ikke direkte hvor mange i Norge som har spilleproblemer.

Hvor får du hjelp?

Er du bekymret for egen spilling eller for noen du står nær, kan du kontakte Hjelpelinjen. Tjenesten tilbyr anonym og gratis veiledning om spilleproblemer, også til pårørende.

Du trenger ikke en diagnose for å ta kontakt. Gå til hjelpelinjen.no for kontaktmuligheter og oppdaterte åpningstider.